jump to navigation

MATEMATIKKFAGET RASERT I NORSK SKOLE 28. oktober 2012

Posted by erty56 in Matematikk.
trackback

Hei igjen!

Utover 70- og 80-tallet ble matematikken på videregående skole gradvis litt lettere. Men bare litt. Så kom reform-94 i 1994 og matematikkfaget ble helt rasert. Dette er ikke et politisk innlegg hverken om reform-94 eller skolepolitikk generelt. Jeg holder meg strengt kun til matematikkfaget. Inntil reform-94 hadde man fagene kalt MN(Matematikk, naturfaglig) og MS(Matematikk, samfunnsfaglig). Reform-94 erstattet disse fagene med MX for MN og MY for MS. Det nye faget MX var en regelrett destruering av matematikkfaget i videregående. Store deler abstrakt analytisk geometri og annen «vanskelig» matematikk ble fjernet, og erstattet med mer «lette» ting som statistikk og sannsynlighetsregning. Det mer logiske hadde selvsagt vært å øke mengden av statistikk osv. i MS, og beholde MN som et rent matematikkfag med fordypning i bl.a. analytisk geometri. For å ikke skyve ut opprinnelig pensum i MS kunne man f.eks. økt totalt timetall fra 8 til 10. Årene har gått og MX og MY har fått nye navn igjen, ja flere ganger.

Noen tror at dersom man fjerner kalkulatoren fra skolene vil dette øke elevenes matematikkunnskaper. Dette er delvis rett og delvis feil. Den matematikken man har i grunnskolen er knapt verdig til å bli kalt matematikk. Jeg vil heller kalle det enkel regning. Et (delvis) kalkulatorforbud kunne derfor gi gevinst i grunnskolen. Med gevinst menes økt kunnskapsnivå. På videregående forsvinner mye av vitsen med vanlige enkle kalkulatorer, og dette gjelder i enda sterkere grad i høyere utdanning. Og det et er ingen skam å bruke kalkulator på de få regnestykkene folk flest ikke kan ta i hodet. Jeg vil heller kalle det tidssløseri å prøve og ta det i hodet. Som matematiker liker jeg å tenke fremfor å regne. Med kalkulator har jeg hittil ment enkle modeller, f.eks. Casio fx-82. (Poenget her er ikke merket Casio, men type kalkulator teknisk sett). Modellen fx-82 kan også regne ut logaritmer, kvadratrøtter og trigonometriske verdier osv. Mye av dette er rett og slett ting de aller fleste av oss aldri vil klare i hodet uansett innsats. Verdiene overgår ofte selv det autisten i filmen «Rain Man» kan ta i hodet. Noe helt annet gjelder avanserte grafiske kalkulatorer. Disse kan tegne grafer og regne ut integraler osv. Disse burde vært forbudt i skolen. De kan jo gi svar på en rekke oppgaver elevene burde løse på papiret. Har man i tillegg litt innsikt i sammenhengen mellom grafer og ligninger, kan man også kontrollkjøre at man har løst visse ligninger riktig på papiret med grafiske kalkulatorer. Selgere av noen av disse modellene reklamerer faktisk med at kalkulatorene kan løse visse ligninger og et utall operasjoner til. Jeg gidder ikke engang å gjengi alle operasjonene da dette ville blitt flere sider. I lærebøkene til MX og MY er det attpåtil lagt opp til at man skal bruke disse kalkulatorene. Kalkulatorene har gjerne også en databank hvor elevene kan lagre det de måtte ønske. Passer jo ypperlig for de som vil jukse på prøver! Her er bilde av en slik modell(grafisk kalkulator):

Forbudsskiltet illustrerer enkelt og greit hva jeg mener om disse i skolebruk.

Siden matematikkravene til elevene i skolen nå er så mye mindre enn bare for 20 år siden, trodde jeg at mange flere ville mestre mer. Ihvertfall av det mest grunnleggende. Enkel filosofi skulle jo tilsi at mindre krav skulle gi økt gjennomsnittscore. Der tok jeg imidlertid kraftig feil! I 1984 besvarte 84 prosent av norske studenter en enkel prosentregningsoppgave korrekt. I 2011 klarte kun 40 prosent dette. Og her kommer mer fra denne store undersøkelsen som Norsk Matematikkråd gjennomfører annethvert år: Blant lærerstudentene scorer kun 41% og blant økonomistudentene kun 31% på en matematikktest med pensum fra ungdomsskolen.

Konklusjonen blir nok ikke at forfallet skyldes kalkulatoren alene, men en kombinasjon av omlegging av matematikkfaget og kalkulatoren. Når sant skal sies har jeg ingen fullstendig oversikt over matematikken i dagens videregående skole. Men poenget blir fortsatt det samme: Reform-94 med de grafiske kalkulatorene var et veiskille over i feil retning.


Her kommer løsningsforslag av forrige måneds:

OPPGAVE 18 – FINN TIDSPUNKTET

Når toget har kjørt 1 km. er det akkurat inne i tunellen. Når det har kjørt 1 km. til er det akkurat ute av tunellen. Total strekning blir

s = 1 km. + 1 km. = 2 km.

Vi anvender

t = s/v = 2 km. / 20 km./t. = 0,1 t. = 0,1 x 60 min. = 6 min.

(t=s/v betyr tid = strekning/fart og er en omgjøring av v=s/t, altså fart = strekning/tid)

Toget er dermed ute av tunellen 6 min. etter 17:00. Svaret er 17:06.


Vi avslutter med en ny mattenøtt:

OPPGAVE 19 – LØS LIGNINGEN

2x = |x| + 1  


Neste artikkel kommer i november. Hilsen erty56.

Reklamer

Kommentarer»

No comments yet — be the first.

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: